tirsdag 7. februar 2017

Hva jeg delte på Sotra

Fagdag i Fjell kommune. 
Fredag 3. februar hadde jeg en en herlig fagdag sammen med lærere med estetiske fag ved Tranevåg ungdomsskole i Fjell kommune. En kommune med tett nærhet til storbyen Bergen og stor andel arbeidsplasser plassert i Olje. Derfor ble jeg møtt av seks boreplattformer som lyste opp nattehimmelen. Men som alle var i opplag.

Så da var det bare å brette opp ermene og sette igang med en todelt dag:

Først ville jeg sette en ramme for hvilken tid vi er inne i. Jeg brukte to filmer fra møter jeg hadde med Eric Booth og Howard Rheingold i 2015 og 2016.



Eric Booth:
Booth snakker om hvordan man kan gjøre tradisjonskultur relevant for vår samtid. Hva kan være nye og relevante inngangsporter for ungdom til f.eks. Opera, klassisk musikk og malerier?



Howard Rheingold:
Rheingold forutså den digitale tidsalder og beskrev internett før det var funnet opp. Hans refleksjoner er toneangivende for hvordan vi i dag forstår digital kulturutvikling.



Disse to filmene ble starten og slutten på hele dagen.

1. del: Auditiv kompetanse. 
Hvordan kan lyd brukes i undervisningen? Eller enda bedre: Hvordan kan vi forstå behovet for auditiv kompetanse i 2017 med blikk på 2030?

Lyd er viktig. Mye viktigere i dag enn det var for bare noen få år siden. Årsaken til dette er at vårt samfunn har bedre teknologi til å gjengi lyd. Mobiler, dører, rom, biler, uteområder, maskiner, internett og radio. Alt kan ha lyd, og alt leverer lyd.

Før orienterte vi oss mest mot tekst. Det skrevne ord. Med lyd (og video) blir det viktigere og viktigere å kunne vurdere lyd. Tenk bare hva kvaliteten på en telefonforbindelse har å si for en god samtale.

Men tekst kan bearbeids. Formatet tekst har ulike vurderingskriterier som vi lærer oss. Hva med lyd. Lærer vi godt nok å vurdere komplekse lydbilder og sette dette opp mot forståelse og læring?

Når vi snakker om musikkfaget blir lyd raskt satt i sammeheng med å lytte til musikk. Lytte for å vurdere. Men smak er så mangt, og hvordan lytter vi egentlig?

Jeg viste ulike fenomenmere som nå er tilgjenglig. Alle åpner for nye måter å lytte. Nye innfallsvinkler på bruk av ører, samt evaluering ved å bruke det som er mellom ørene. Hva hører vi? Og hvordan vurderer vi det? Hva kan det kontekstuelle i lydbildet tilføre av tolkning?

Et eksempel jeg brukte var et nyhetsinnslag fra NRK P2.

Radioprogrammer er nemlig blitt mer komplekse i sine produksjoner. Båd ekvalitetsmessig på lyden, men også fordi det kan anvendes lydsitater fra historisk materiale på en helt nye måte.

En journalist behøver ikke forteller ikke hva en politiker sa: Han kan spille av lydopptak med stemmen av hva som ble sagt. Da må du kjenne igjen stemmen til den som snakker. Dette er bare et eksempel på auditiv kompetansebehov for samtidens unge.

Lyd handler først og fremst om lytting. Hvordan lytte? Det finnes en model som viser seks nivåer av lytting. Det øveste nivået er Empatisk. Det laveste er Ignorere. Hva er i mellom?

En lærer sa at elevene tøyser og tar opp lyden av rap. Jeg svarte: La alle får rape. Kan vi kjenne hverandre igjen på lyden av rapen? Klarer vi å lytte oss frem til en unikhet i denne kjente lyden?

2. del: Film som verktøy.
Hvordan kan vi benytte film i utdanning/opplæing om vi ikke selv kan vurdere mediet? Vel - da starter vi med å se på ulike virkemiddel. Både i selve produksjonen av film, men også i budskapet. Når brukes filmen? Hva forteller den? Hvem er med? Hvor er man? Når sees det? Hvem er målgruppen?

Jeg snakket blant annet om hvordan vårt forhold til mdiet film har endret seg gjennom historien. Det startet som noe vi konsumerte. Gjennom kinosaler, Tv-apparater. Vi hadde ingen kontroll på innholdet, men satt forventningsfulle og ventet på det andre hadde bestemt - så konsumerte vi.

Etterhvert kom det tilpasset materiell på film som jkunne anvendes i holdningskampanjer, eller formidling av fakta basert fagspesike områder. Dette kom som eksterne filmruller, eller som VHS-kassetter. Etterhvert som DVD og gradvis åpnes markedet opp.

Vi får mer og mer kontroll på hva vi ser på skjermen. Konsumenten kan bestemme mere, og vi kan bli bedre pedagoger ved å by på godt innhold.

Så kommer Youtube: Broadcast yourself!

Det er vanskelig for godt voksne å forstå at man skal ha noe igjen for å Broadcaste seg selv. Men: Alt det fagstoffet du IKKE fikk tak på frem til 2010. Enten fordi det måtte kjøpes, eller du ikke visste om det. Eller det var utilgjengelig for din region osv. Alt dette forhindret deg fra å bruke det.

Nå veit du ikke en gang at det ligger på Youtube. Men hva om elevene dine allerede har funnet det?

I dag kan elevene bli mer oppdatert på fagfeltet enn vi selv er. Det betyr ikke at de forstår det og ser de store sammenhengene, men hvordan skal vi forholde oss til dette?

Det var det jeg i stor grad snakket om: Hvordan vi - basert på nyere læringsteorier fra bl.a. næringsliv og organisasjonsteorier - kan tenke og handle nytt i forhold til informasjonsdeling, tilgang og utvikling.

Så var jeg selvsagt innom produksjon. Hvordan vi enkelt kan produsere film.

Først planlegge. Så samle inn informasjon. Deretter redigere. Så vise frem....og da:
Jeg redigerte de ulike filmene som ble produsert på fagdagen. På den måten kunne jeg vise hvordan læringseffekten i multimodaliteten endrer seg og styrker seg ved å bruke ulike redigeringstips som virkemiddel.

Et bilde sier mer enn tusen ord. En film sier enda med. Da kan man fort si noe feil - og det får stor virkning. Derfor er det viktig at lærere oppdager film som medium.

Dette er som å tolke tekst. Det er vanskelig nok. Film er enda mer komplekst. Derfor fikk Fjell kommuen et innblikk i hvordan jeg jobber, tenker og bruker film i informasjonsarbeid, kulturarbeid og læringsarbeid.

Det er bare å ta kontakt om du tenker dette kan være noe for din arbeidsplass.

Alt vel
Lage

Er kunst viktig? Jeg avsluttet med denne filmen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar