Dare to share?

I Arne Krokans kurs på NTNU om teknologiendring og samfunnsutvikling tar man i modul 5 opp ulike nye netttjenester som utfordrer etablerte bransjer.

Hotelbransjen har fått utfordringer fra AirBnB og Couchsurfing. Bilutleiebransjen får utfordringer fra norske Bilkollektivet og amerikanske ZipCar.  

Alle disse tjenestene baserer seg på COLLABORATIVE CONSUMPTION. I hovedtrekk er dette en forretningsmodel hvor kunder og brukere beveger seg slik:

...fra å EIE en tjeneste eller ting - til å ha TILGANG på denne tjenesten eller tingen!

Er gratis bra?

De senere årene er tjenester vi tidligere betalte for blitt "gratis". Når ringte du sist til reisebyrået for å ordne en reise? Eller når var du sist i en bankfilial for å betale regninger?

Det er mange bransjer som har måtte endre og tilpasse seg det digitale samfunnet. I denne prosessen fjernes den gamle inntjeningen og bransjen må flytte fokus til andre deler av sin komeptanse for å tjene penger.

Slik endringer må baseres på kunnskap om hva kundene er villige til å betale for. Itunes er et eksempel på at kundene var villige til å betale for digital musikk. Det samme ser vi ved Spotify og Netflix.

Da er det spennende å se hva som skjer med nyhetsbransjen. Er vi villige til å betale for nyheter?

Aftenposten kommer til å starte med en betaltjeneste på egen nettside. Jeg har selv i flere år abonnert på deres APP-løsning. Reklamefri avis er deilig og jeg sliter virkelig med å lese tradisjonelle aviser nå som jeg har fått en ny vane med å lese innhold som er rensket for annonsering.

Nyheter er blitt gratis på nett mens man fortsatt prøver å selge aviser og andre digitale produkter.

Blir du med til Hamar?

Dersom de fleste på konferansen snakket om iPad så må det da vel - for herrens navn - være en grunn til det? Er det INGEN bjeller som ringer. Dersom iPadfolk viser god bruk og Windows folk viser forskjellige brett er det for meg åpenbart hvem som driver skole! 

Når en bestemor har iPad og bruker Facetime med sine barnebarn er faktisk Lynx, Hangout og Skype uviktig. Det er nemlig allerede etablert kontakt mellom generasjonene og disse menneskene utveksler informasjon og bygger relasjoner. 

God bruk av teknologi tar tid og er viktigere enn å velge teknologi. Erfaring vinner over kunnskap! 

En avsluttende metafor: 
Det finnes mange typer biler, men det tar fortsatt tid å bli en trygg sjåfør. Enda lengre å bli en erfaren en. 

Alle biler i Norge kommer frem til Hamar. En rask sjåfør kan kjøre på 1t 15 min, mens en erfaren sjåfør vil starte tidligere og komme trygt frem på samme klokkeslett som den raske. 

Apple startet dette løpet og de kjører trygt. Nå kjører de erfarent også. I stedet for å vente på en raskere bil burde mange starte reisen og bruke sin erfaring og gode vurderingsevne som sjåfør/pedagog! Vi kan ha kontakt på reisen, stoppe opp og diskutere ruta, forholdene og trafikken. Skulle noe skje med andre som ferdes på veien kan vi gi hjelp dem. Vi kan til og med ha det gøy! Noen som blir med til Hamar?

Programmering og påvirkning

Dette er blogginnlegg 1 i forbindelse med mine studier av Teknologiendring og samfunnsutvikling ved Universitetet i Trondheim.

I forbindelse med Tema 1 og en mengde tanker om algoritmer som styrer våre digitale valgmuligheter vil jeg dele noen tanker knyttet til psykologi:

Psykologiens programmering
På 70-tallet forsket Richard Bandler og John Grinder  på hvordan vi mennesker programmerer oss selv. De kalte sine studier for Nevrolingvistisk programmering (NLP). De mente at vår bruk og tolkning av ord (lingvistikk) påvirker nevrologiske reaksjoner. Bandler og Grinder tegner opp en sammenheng mellom dette og vår egen adferd og opplevelse av denne - både bevisst og ubevisst. Gjennom sitt arbeide med NLP skisserer de ulike strategier og metoder for hvordan man oppdage andres programmering, samt hvordan du kan bruke disse strategier og metoder til å påvirke - elelr som de kaller det omprogrammere -  andres og din egen opplevelse og adferd.

I sitt arbeide studerte de blant annet nøye metodene til psyklogen Milton Erickson og hans bruk av hypnose. Her er et eksempel på NLP-analyse av intervjuteknikker på TVstasjonen Fox.

Avslører P2P en kommersiell dobbeltmoral?

For tiden studerer jeg både på Hihm Campus Rena, Norges Musikkhøyskole og ved Universitetet i Trondheim. Ved sistnevnte følger jeg kurset om Teknologiendring og samfunnsutvikling med Arne Krokan.

I tema 2 på dette kurset blir vi utfordret til å drøfte fordeler og ulemper med fildeling i nettverk som benytter P2P-teknologi. Jeg tror P2P er en del av internettets DNA. Dessverre får fildeling negativt fokus pga av åndsverksloven og deling av det brukere liker - film, bøker, musikk og software. Jeg skal derfor dele noen nyanseringer rundt denne problemstillingen:

Det totale konsumet av underholning på nett er stort. Det er mange som liker underholdning og det blir derfor mye datatrafikk tilknyttet streaming og lasting av film, bøker, musikk osv. Jeg vil likevel påpeke at noen av medialeverandørerene er mer utsatt for bruk og misbruk enn andre.

Trommesett tar form

Da er jeg igang med den siste justeringen av okens innhold. Dette er en prosess som må gjøres sammen med ulike studenter jeg har. ulike på den måten at de er på forskjellige nivå - utøvermessig.

Jeg vil at boken skal kunne fungere sammen med nettsiden og dens filmer. Det betyr at det blir QR-koder også her.

QR-koder er vitkig å ha med slik at det blir mulig å oppleve film på mobile enheter som iPad og mobiltelefoner.

Her er et eksempel på en film som jeg har lagd til Virvel 1



Her kan du se en film som ble lagd til en student jeg hadde på NISS. Studenten jobber med materiell fra den kommende boken og det var spennende å se hvordan hun utviklet seg sammen med materialet.


Lage test!

Fem dager i Riga

Å sitte i Riga - en helt ny by for meg - gjør at Norge og vanlige tanker blir litt fjernere. Jeg har fått anledning til å lese igjennom flere andre trommebøker, surfe på nettet etter løsninger og vinklinger på nybegynneropplæring.

Det er rett og slett utfordrende å tenke som en nybegynner. Derfor har jeg gått igjennom nybegynnerbøker på instrumenter jeg IKKE kjenner. Jeg kan nå litt mer om munnspill og ukulele. Men jeg savner de gode sangene å spille disse instrumentene sammen med på CD. Jeg savner enkle tekniske øvelser, men som gir mening i sammenhengen. One note samba eller C-jam blues...skjønenr hva jeg mener!?!?

Og når det er sagt: Ikke en eneste trommebok tar opp temaet form. Noen få er innom periodefølelse, men INGEN av lærerbøkene - på NOEN av instrumentene - snakker om FORM. Ikke en gang gitar og bassbøker snakker om dette. Ord som Intro, Vers, Refreng, Solo, Mellomspill, Outro er unnlatt. Dette er jo så viktig!!! Hvordan man orientere seg på trommesettet gjennom et arrangement. Dynamisk, musikalsk, orkestrering, tekstlig, tematisk...you name it.

Det er heller ingen trommebøker som viser hvordan man skaper 2, 4 og 8-takts fraser. Når vi trommeslagere synger rytmer i dusjen er det sjelden 2 slag, men som oftest 2 eller 4 takter. Bare prøv...jeg kan nesten vedde med deg: og vinne. Det er 2 og 4 takter vi synger. Og det er det samme som en frase. Frasering er en sammenbindende måte å spille en rytme som varer i 2 eller flere takter. Som eksempel: En nybegynner spiller note for note. Etter en liten stund spiller han disse notene i et jevnt tempo. Etter et års tid klarer han å spille to pulsslag om gangen, kanskje en hel takt. Så slutter han å spille fordi det er så kjedelig. De flinke lærer seg 2 takters frasering og ender opp i et band - spiller ute og har en hobby for resten av livet...hm: dette må man lære elevene.

Neste tema er: orkestrering. Og re-orkestrering. Ingen bøker snakker om orkestrering for trommesett. Det er heller ingen bøker som snakker om fargelegging. alle bøkene snakker om å spille i jevnt tempo. Hva med klang i cymbaler og rolls på TT mens tempo er rubato og svevende!?! Eller kunsten å spille med hender og fingre på en skarptromme uten seider!?!

Det er heller ingen bøker som snakker om det melodiske i trommegroovene. Hvordan de er "connected to the rhythm of the bass, melody or rhythmarrangement". jeg har skisset noen idder for dette. Det må testes ut på målgruppen...spennende!

Vel - slikt er inspirerende, men det må settes inn i en metodisk progresjon. Og det tar mer tid enn jeg hadde trodd. Jeg har landet noen skisser på layout, men skal prøve dette ut med elever de kommende ukene.

Så etter pinse vil det være noen konkrete eksempler som skal testes ut på 10 studenter gjennom en hektsik periode på 4 uker.

Konklusjon fra Riga

Jeg er blitt smartere og mer bevisst på hvor dette kan gå. Som en god venn sa: Ingen nye dører, men vinduslemmer som sto og slamret i vinden er nå enten lukket eller åpnet på ordentlig. Disse dagene i Riga har ført til noen konkrete løsninger. Har blant annet laget ferdig de mer syntetiske innfallsvinklene på tromming. Øvelser for de trommeslagerne som vil lære seg ALLE koordinasjonsmulighetene innen for et rytmetema. Disse folkene skal også få sine øvelser. Men samtidig har jeg lagd noen etyder/låter (basert på øvelser i Virvel 1). Disse etydene har fått forøvelser (3 til 6 forskjellige patterns) som disse etydene består av. Og til slutt har jeg systematisert stilarter. bygd dem opp metodisk i forhold til progresjon, samt vist hvordan man fraserer dem. Det skal lages eksempler på formstrukturen innen sjangeren, og drum-along-sangene skal være konkrete og riktige i forhold til dette.

Jeg reiser hjem igjen med masser jobb ugjort, men masser av tanker oppgjort :-)

Nå er perioden fremover fylt opp med konserter, spilling, skriving og produksjon studio. Det blir hardkjør frem til 18 juni og presentasjon av TrommeZ 1 på NM i skolekorps i Larvik og Stavanger.

På gjenblogg!

Lage :-)