Konnektivisme

På høyskolen i Volda jobber Marianne Hagelia. Hun er høyskolelektor ved seksjon for medie- og kommunikasjonsteknologi og sist fredag fant jeg tre filmer hun har laget til studentene sine. De handler om Konnektivisme.

Dette er forsjovidt en videreført teori om nettverkslæring, men som i tar inn over seg den digitale filosofi og funksjon. Vygotsky og andre læringsteoretikere sa at læring skjer mellom mennesker i nære, formelle og uformelle sammenhenger. I tillegg påpekte Vygotsky den betydning artefaktene, eller bærere av informasjon betydde for læring. Disse artefaktene kunne være en bok, en sang, en myte, plate, telefon eller radio (TV-var ikke oppfunnet på Vygotsky´s tid). Lite visste han om datamaskiner og internett.


Grunnleggerne av Konnektivismen heter George Siemens og Stephen Downes. De tar inn over seg artefaktenes betydning i seg selv, men forsterker viktigheten av at de er sammenkoblet.

George Siemens oppsummerer filosofien slik:

• Læring og kunnskap hviler på mangfoldet av meninger. 
• Læring er en prosess hvor man kobler spesialiserte noder eller informasjonskilder. 
• Læring kan ligge i ikke-menneskelige apparater. 
• Kapasitet til å vite mer er mer kritisk enn det som i dag er kjent 
• Pleie og vedlikehold av tilkoblinger er nødvendig å legge til rette for kontinuerlig læring.
• Evne til å se sammenhenger mellom felt, ideer og konsepter er en sentral ferdighet. 
• Valuta (nøyaktig, up-to-date kunnskap) er hensikten med alle connectivist læringsaktiviteter.
• Beslutningsprosessen er i seg selv en læringsprosess. 

Å velge hva som skal læres, og betydningen av innkommende informasjon, er gjerne sett gjennom linsen til en "skiftende virkelighet". Du kan finne et riktig svar nå, men det kan være feil svar i morgen, fordi informasjonen som påvirker beslutning endrer seg.

Selve nettverkingen mellom artefakter, mennesker og containers. Ved å basere sin læringsteori på forståelsen av hvordan digitale nettverk fungerer som noder (containers) utvider de forståelsen av læring i vår digitale samtid. En noden kan være selve informasjonen, men også et menneske, en maskin, den digitale versjonen av et menneske, et dokument, en lyd, en film, en nettside, en server, en oppkoblet harddisk osv.

På denne måten åpner Konnektivismen for en ny erkjennelse: Det er ikke bare informasjonen i seg selv som er viktig, men også kunnskap om hvordan og hvor du finner informasjonen. Man kan snakke om en form for læringsevne. Ikke IQ som noe du har, men en evne til å skaffe seg god og presis informasjon når du trenger det.

For å få til dette sier det seg nesten selv at digital kompetanse blir en viktig del av læringsevnen. Både til å skaffe informasjon, men også til å produsere noe som er basert på den nye informasjonen. For å sikre seg kvalitet på informasjonen må du ha kunnskap om verifisering av kilder og den informasjonen du finner i ditt nettverk.

Mange føler seg sikre nok når de leser epost på nettet, men jeg vet mange vil bli overrasket over hvor mye de ikke kan. Det kan du finner ut av ved å gå igjennom IKTplan.no. Dette er den beste norske læringsportalen for digital dømmekraft og personvern. Jeg kan nesten garantere at du vil lære mye nytt om sikkerhet på nett ved å gå igjennom hva elever i 5-7-klasse skal kunne om dette tema.

Det er store hull i folks kompetanse om sikkerhet på nett, men også om hvordan man sikrer seg kunnskap om kildene for informasjonen.

I den digitale hverdagen vår går personvern og kildekritikk hånd i hånd. Det ene påvirker det andre og utgjør en helhet som handler både om deg selv, hvordan du fremstår og oppfører deg digitalt, og hvordan du oppfatter andre og deres fremstilling av seg selv eller ulike tema.

Det er også en annen viktig refleksjon rundt kildevurdering på nett. Hvem er avsender handler ikke bare om person, men også hvilken rolle personnen har.

Når en person skriver som privatperson kan det være mer politisk farget enn om han skriver som ansatt forsker på et institutt. Håndtering av sine ulike roller blir viktig, og da må du også forstå de ulike digitale fora du er inne i.

21-centurys skills setter fingeren på evne til å samarbeid og ikke minst å jobbe med problemorientert læring. Her ligger kjernen til mulighet for Konnentivismens: Evne til å stille relevante og gode spørsmål slik at man kan ende opp med rett svar. Ved å kunne problematisere og utfordre påstander, holdninger, fakta og referanser blir man bedre rustet til å vite hva og hvem man forholder seg til. I et informasjonssamfunn som til de grader er digitaliert og globalisert blir det viktig å ha kritisk analytiske evner så man ikke sluker fakta som fakta.

Wikipedia er et godt eksampel. Her finner man en åpen liberal løsning for deling av informasjon. Det betyr at man kan samarbeide på tvers. Den demokratiosk løsning Stor Norsk Leksikon har ikke den samme dynamikken. Derfor blir den tregere og en mindre oppdatert kanal for informasjon. Feilkilder finner man begge steder, men det blir ikke mere riktig av at du ikke kan bidra.

Man snakker om longtail-contribution. Det innebærer at noen få skriver mye av innholdet. I demokratiske systemer som SNL har man kuttet ut halen av småleverandører og engasjert de som skriver mye. Problemet er at de mange som leverer lite kan ha viktig informasjon. Viktig informasjon som nå ikke blir med. Et liberalt system som Wikipedia sørger for at alles stemmer blir hørt og de fanger opp longtail-contribution.

Se bare på integralregningens historie (Calculus på engelsk). Newton står som en påle i vår kultur, men gjennom digitale samskriving på Wikipedia dukket det opp informasjon som ingen amerikanske biblioteker og mattematikere visste om. Integralregning var påtenkt andre steder på kloden flere hundre år før Newton. Man visste bare ikke om det før man begynte å skrive om det på Wikipedia.

Konnektivismen blir en konkretisering av det vi allerede visste - at informasjon er grunnlaget for kunnskap og at læringsevnen øker når man studerer. Forskjellen er at informajsonen ikke lenger er prorietær. Den er frisluppet og deles i digitale nettverk. Ved å koble seg på disse nettverkene og utvikle den nødvendige kritsiek kompetansen kan du utvikle deg slik Konnektivismen påpeker. Vi lærer i nettverk og gjennom deling og åpenhet utvikler vi disse nettverkene videre.

Nyt Mariannes filmer om Konnektivisme!



Film to:



Film tre: