På 60-tallet snakket Marshall McLuhan om sine betenkninger til media og selve mediets funksjon (avisen, filmen, platespilleren, radioen osv). Han mente at mediumet (formatet) som formidler et budskap påvirker vår oppfattelse av budskapet. Han sa faktisk at det var selve mediet som var buskapet: "Medium Is The Message".
Facebook fylte nylig 10 år og i den forbindelse lanserte de en ny tjeneste: Paper. Paper er nok et forsøk fra Facebook til å fange vår interesse, gi oss mer informasjon fra de vi kjenner og holde oss aktive som bruker av deres fortreffelige sosiale plattform.
Sist det kom en app fra Facebook var det chat funksjonene som var omdøpt til message. Gradvis har den tatt over for sms-tjenestene på telefonen. Nå ønsker Facebook at vi skal lese nyheter gjennom deres nye app - Paper.
Appen er foreløpig kun tilgjengelig i USA, men konseptet er spennende nok som det er: Nyhetsmedier (TV2, NRK, Aftenposten osv.) og redaksjoner (sport, kultur, NRKnyhetene osv.) kan nå aktivt poste sine artikkellinker på Facebook. Dersom du følger - eller har klikket liker på dere facebookside - vil disse artiklene dukke opp i Paper. Paper blir som ditt lille private nyhetsmagasin.
De artiklene som dine venner liker, følger, deler eller kommenterer vil også komme inn i ditt private magasin.
Gamelt nytt - med litt ekstra
Flipboard og Zite har i flere år levert tilsvarende løsninger - magasin layout basert på artikler i ulike nyhetskanaler på nett.
I disse tjenestene følger du ikke vennene dine. Du følger nyhetshusene og nettmiljøene som har egen stab med journalister. Du kan føle deg sikker på at det er godt journalistisk materiale og at nyhetene er aktuelle og viktige. Du kan i rimlig stor grad selv bestemme hvem som påvirker innholdet.
Det første lille ekstra på Facebook Paper er at også dine venner blir "medredaktører" for innholdet i din avisen. Enda mer en litt ekstra blir det npr man titter litt på hvordan Facebook Paper kan tilpasse innhold og reklame.
Reklame direkte til deg
Annonsene i Flipboard har liten logiske sammenheng med artiklene som du leser og de er lite tilpasset for meg som bor i Oslo, Norge, Europa osv. Det er reklame for luksusbiler, skjønnhetskremer og alkoholholdig drikke.
Flipboard bruker ikke noe informasjon om hvem jeg er. De bruker ikke vennene mine, eller informasjon om hvor jeg befinner meg. Det gjør derimot Facebook...og de vet masse annet også!
Big data adapted for you
Big Data er enorme mengder med brukererfaringer, informasjon som tekst, bilder og aktivitere som kommentarer og linker du har delt. Gjennom snart 8 år har jeg brukt Facebook og det er all grunn til å tro at hver minste handling og aktivitet er lagret.
Når jeg logger på. Hvor jeg går. Hvem jeg kjenner. Hvem jeg kommenterer til. HVem som kommentere på mitt. Mine ulike sider, interesser, hendelser, parforhold og kontakter. Hvor jeg beveger meg og hva som trigger meg på ulike steder i verden hvor jeg har logget meg på. Alt ligger lagret og tilgjengelig i Big Datastrukturen til Facebook.
Dette kan benyttes til å skape relasjonell reklame.
Hvordan vil jeg oppleve reklame som er plassert der spesielt for meg? Hvordan kan reklamen spille en naturlig rolle i det helhetlige nyhetsbildet?
Denne nye formen for reklame kan nå utvikles mellom Facebook, mediahusene og Big Data-informasjone du og jeg har delt med Facebook så lenge vårt forhold har vart.
Facebook jan gjør noe med dette fordi DU har gitt dem tillatelse til å produsere din private digitale profil. Det har du gjort gjennom vennekrets, likes, delinger og aktivitere gjennom mange år.
Hvem er du på nett?
Med den nye tjenesten Paper går Facebook tettere på ditt Digitale selv. Med denne tjenesten blir du konfrontert med hvem du virker som at du er. Dette kan bli som et refleksjonsspeil. "Hvorfor dukker den artiklen opp? Er jeg opptatt av slikt? Hvem kommer det i så fall fra? Meg eller noen i nettverket? Bør jeg rydde opp?".
"Fortell meg hvem du omgås og jeg skal fortelle deg hvem du er", hørte jeg da jeg var ung på 70-tallet. I det digitale universet til Facebook blir du konfrontert med hvordan datasytemene til Facebook tror at du er. Basert på hva mener du, hva du klikker på, hvilke holdninger de rundt deg har og hvem du kommenterer og debatterer med.
Nå kan du få tilpassede nyheter basert på akkurat slik DU gir inntrykk av å være.
Derfor blir det nå enda viktigere å være bevisst på hva du gjør. Du kan ikke lenger være likegyldig på hva du klikker liker på, hvem du er gammel "venn" med, eller hvilke sider du har blitt medlem av. Dette blir nemlig grunnlaget for hvilke nyheter du får servert. Du og dine aktivietere blir tolket av et system som deretter leverer annonser tilknyttet artikkelene ei Paper.
Dette kalles filterboble. Men gir Facebook oss kontroll på hvilke filer som påvirker grunnlaget for NYHETENE?
Svakheter med vennebladet
Dersom noen perifere venner mener mye om motorsport vil dette dukke opp i din Paper. Dersom du ikke kan velge hvem som påvirker innholdet i ditt nye Facebook Paper må du rett og slett vurderer å fjerne disse fra vennelista. Ønsker Facebook det? Vil vi at Facebook skal ha slik kontroll på nyhetene vi leser?
Google gir meg stadig vekk trommevideoer som fjerde alternativ selv om jeg søkte etter adaptiv learning eller Knowledge Managment. Er det relevant?
Kritisk tenkning
Nå blir det viktig å være kritisk i sin egen tenkning. Hvordan kontrollerer du filterne? Om du ikke får kontroll og bruker dem - hvem har kontrollen da? Facebook? Flipboard? Zite? Hvem er disse og hvilke hensikter de har på kort- og lang sikt?
Denne nye tjenesten kommer til å bli godt mottatt når den kommer til Norge. Mediahusene har ikke noe valg. Da velger de å se mulighetene. Gjennom denne kanalen kan de "selge" sine egne annonsører videre inn i Facebook og samtidig være redaksjonelt med på reisen. Basert på Big Data du har gitt Facebook sitt FBX-system - som nå samarbeider med Double Click (Google) - kan annonsører nå frem enda mer presist enn tidligere.
Hva skjer mer ordet Nyhet?
Begrepet venn har endret seg etter at Facebook dukket opp. En digital Facebook venn er ikke på langt nær det samme som en realworld venn er på ordentlig. På samme måte vil jeg påstå at vi vil oppleve en endring av begrepet nyheter.
Dersom artikler og reklamer blir tett integrert vil vi i enda større grad oppdage at journalister i mediahusene skreddersyr sin artikler basert på hvem som leser og hvilke gruppering av mennesker dette er. Det betyr at kommunikasjonsdelene i journalistyrket vil blir viktigere og at First House kan begynne å ansette flere mediajournalister på vegne av sine kunder.
I realiteten kan vi sitte med en "digital avis" hvor du rett og slett møter deg selv igjen i døra. For mange kan dette bli like ubehagelig som å se seg selv i speilet om morgenen. Du har ikke rukket å pynte på utseendet - du får den nakne sannheten - den vi "sminker" oss vekk ifra.
Facebook er digital sminke - nå kan vi få det tilbake og denne gangen treffer det ikke utseendet - nå kan det treffe huet ditt!
The Medium IS The Message sa den Kanadiske Professoren Marshall McLuhan. Lurer på hva han ville sagt om det som nå skjer? Hva skal vi å lære fra dette nye Mediumet - PAPER?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar