 |
| Godt sitat fra Vygotsky - en mester i læringsteori. Synd det måtte gå flere tiår før vi ble klar over hans gode tanker i vesten. |
Jeg driver å studere igjen og i den forbindelse ble jeg sittende å dele informasjon om Lev Vygotsky i et samskrivingsdokumentet. Jeg prøvde å se på hvordan rammene for sosial læringskontekst var i Russland på tidlig 1900-tall. Vygotsky ante nok litt om telegrafen, morse, telefoni og kanskje tv, men ikke i nærheten av det mangfold vi ser i digitale verktøy og tjenester i dag.
Så hva kan være forskjellig?
En stor forskjell er nok hvordan de kulturelle, etniske og aldersmessige barrierene er blitt fjernet.
I dag kan en 50 år gammel professor diskutere etikk i et læringsforum. Uten å vite at motpartene er to ungdommer på 17 år fra India. Og hvor ingen av de to har høyere utdannelse. En tredje diskusjonspartner kan være en pensjonert vaskehjelp fra Ohio. Dette viser noe av potensialet i enkeltmennesket. Et poetnsiale som ikke hadde plass i de dannede kretser. MOOC´s liberaliserer kunnskap og åpne fora gjør forståelse mulig for alle.
Den sosiale dimensjonen som Vygotsky skrev om var også forutsatt noen sosiale stiger som ikke lenger har samme relevans. I en web2.0 verden er kostnadene for kunnskap så lave at f.eks. rike kan lære av fattige. De kan være i samme læringsmiljø uten å vite om ulikhetene. I et forum kan man f.eks. ikke lenger klart vite hvem som er student...eller lærer...eller begge deler...eller forfatter av pensum! Både fordi rollene er utydelige, men også fordi funksjonene i "rollene" kan endre seg når studenter begynner å dele sine kunnskaper og bidrar til at "pensum" utvikles.
Dette er utfordrende. Våre sosiale fortolkningsskjema fra "real world experience" (konstruktivisme) blir støyskjermer som bekytter oss mot nye måter å konstruere de nye inntrykkene på.
Individ mot røkkla
Det er særlig forskjellen på Piagets individuelle læringsløp og Vygotskys sosiale læringsløp som nå peker ut de nye skolene for digitale verktøy, platformer og tjenester.
Alle vår erfaringer fra læring med individuelle læringsløp har gitt voksne posisjoner i arbeidslivet. Disse posisjonene har desverre fått konsekvenser i høyskoler, videregående- og grunnskole:
1: Mer åpne og sosiale læringmiljø.
2: Fortsatt lukkede individuelle test- og vurderingslinjer.
Man sier i praksis: "Du må gjerne lære sammen med andre, men eksamen må du ta alene - skriftlig uten hjelpemiddel" (ref. HIHM Campus Rena. I faget kunnskapsledelse - utrolig nok).
Når studentene jobber med faget skal du samarbeide med andre, men når de skal testes på sin kunnskap ender de opp i situasjoner hvor de må "bevise" hva de husker - alene. Her hopper man fra sosial ideologi til individuell idiologi. Vis hva du er god for.
Dersom vi tror på de individuelle prestasjonene blir det logisk å støtte seg til Piaget. Dersom man tror på kraften i å samarbeide, samhandle, samlære og utvikle seg i sosiale samhandlinger blir det logisk å støtte seg til Vygotsky.
Teknologi speiler idologiene
Tester, quiz og Multiple Choice er bare noen av de metodene man har hatt siden 1906. Ideen om å putte fakta inn i hodet og deretter teste at den fortsatt er der kommer fra mangfoldige 10-råe med forskning, testing, prøving og feiling.
Bare se på hvordan norsk grunnskole jobber. Ingen barn som har gjennomgått norsk skole har fått med seg lærebøkene. Men de fleste har som meg en pappekse full med gamle notatbøker. Regnestykker, rettskriving og svarene på prøver vi fikk i naturfag.
Vi har det fortsatt slik i skolen. At vi skal huske bøkene - for vi får dem jo ikke med oss etter skolegang.
It´s Learning bærer preg av det samme. Her skl man få frister. Kontroleres og testes.
Kamp om ideologien
Jeg tror den store kampen mellom teknologi og læring, i mye større grad enn vi vil innrømme det, handler om pedgagogisk ideologi. Det er Piaget ispedd behavorisme (straff og belønning) mot Vygotsky/Gardner/Simmons.
Er det rett og slett kristendommens lærestil som lever videre i høyskoler og akademia?
Trenger vi en Martion Luther for å endre dette? Som vi alle husker fikk han hjelp av teknologi til å reformere kirken: trykkerimaskinen. Godt innhold - massedistribuert. Det var det som skulle til. Da er vår oppgave å bruke vår teknologi på en klok måte.
Mitt store spørsmål blir da: Hva er god multimedial retorikk?
Den multimediale retorikken strekker seg over til kunstfagene - ikke som kunst, men som meningsbærere i menneskers kommunikasjon. Tegning, forming, musikk, sang, rytme, maling, film, foto, plakater, design osv.
Slik skolen er formulert i dag må dette dekkes av den digitale ferdigheten. Howard Gardner sine 7 intelligenser ville beriket skolen på en helt ny måte.
Jeg tror vi på sikt vil se en utvikling hvor det digitale blir oppdaget som bærer av informasjon OG kommunikasjon - slik Vygotsky skrev om rundt 1925.
Så hva kan være forskjellig?
En stor forskjell er nok hvordan de kulturelle, etniske og aldersmessige barrierene er blitt fjernet.
I dag kan en 50 år gammel professor diskutere etikk i et læringsforum. Uten å vite at motpartene er to ungdommer på 17 år fra India. Og hvor ingen av de to har høyere utdannelse. En tredje diskusjonspartner kan være en pensjonert vaskehjelp fra Ohio. Dette viser noe av potensialet i enkeltmennesket. Et poetnsiale som ikke hadde plass i de dannede kretser. MOOC´s liberaliserer kunnskap og åpne fora gjør forståelse mulig for alle.
Den sosiale dimensjonen som Vygotsky skrev om var også forutsatt noen sosiale stiger som ikke lenger har samme relevans. I en web2.0 verden er kostnadene for kunnskap så lave at f.eks. rike kan lære av fattige. De kan være i samme læringsmiljø uten å vite om ulikhetene. I et forum kan man f.eks. ikke lenger klart vite hvem som er student...eller lærer...eller begge deler...eller forfatter av pensum! Både fordi rollene er utydelige, men også fordi funksjonene i "rollene" kan endre seg når studenter begynner å dele sine kunnskaper og bidrar til at "pensum" utvikles.
Dette er utfordrende. Våre sosiale fortolkningsskjema fra "real world experience" (konstruktivisme) blir støyskjermer som bekytter oss mot nye måter å konstruere de nye inntrykkene på.
Individ mot røkkla
Det er særlig forskjellen på Piagets individuelle læringsløp og Vygotskys sosiale læringsløp som nå peker ut de nye skolene for digitale verktøy, platformer og tjenester.
Alle vår erfaringer fra læring med individuelle læringsløp har gitt voksne posisjoner i arbeidslivet. Disse posisjonene har desverre fått konsekvenser i høyskoler, videregående- og grunnskole:
1: Mer åpne og sosiale læringmiljø.
2: Fortsatt lukkede individuelle test- og vurderingslinjer.
Man sier i praksis: "Du må gjerne lære sammen med andre, men eksamen må du ta alene - skriftlig uten hjelpemiddel" (ref. HIHM Campus Rena. I faget kunnskapsledelse - utrolig nok).
Når studentene jobber med faget skal du samarbeide med andre, men når de skal testes på sin kunnskap ender de opp i situasjoner hvor de må "bevise" hva de husker - alene. Her hopper man fra sosial ideologi til individuell idiologi. Vis hva du er god for.
Dersom vi tror på de individuelle prestasjonene blir det logisk å støtte seg til Piaget. Dersom man tror på kraften i å samarbeide, samhandle, samlære og utvikle seg i sosiale samhandlinger blir det logisk å støtte seg til Vygotsky.
Teknologi speiler idologiene
Tester, quiz og Multiple Choice er bare noen av de metodene man har hatt siden 1906. Ideen om å putte fakta inn i hodet og deretter teste at den fortsatt er der kommer fra mangfoldige 10-råe med forskning, testing, prøving og feiling.
Bare se på hvordan norsk grunnskole jobber. Ingen barn som har gjennomgått norsk skole har fått med seg lærebøkene. Men de fleste har som meg en pappekse full med gamle notatbøker. Regnestykker, rettskriving og svarene på prøver vi fikk i naturfag.
Vi har det fortsatt slik i skolen. At vi skal huske bøkene - for vi får dem jo ikke med oss etter skolegang.
It´s Learning bærer preg av det samme. Her skl man få frister. Kontroleres og testes.
Kamp om ideologien
Jeg tror den store kampen mellom teknologi og læring, i mye større grad enn vi vil innrømme det, handler om pedgagogisk ideologi. Det er Piaget ispedd behavorisme (straff og belønning) mot Vygotsky/Gardner/Simmons.
Er det rett og slett kristendommens lærestil som lever videre i høyskoler og akademia?
Trenger vi en Martion Luther for å endre dette? Som vi alle husker fikk han hjelp av teknologi til å reformere kirken: trykkerimaskinen. Godt innhold - massedistribuert. Det var det som skulle til. Da er vår oppgave å bruke vår teknologi på en klok måte.
Mitt store spørsmål blir da: Hva er god multimedial retorikk?
Den multimediale retorikken strekker seg over til kunstfagene - ikke som kunst, men som meningsbærere i menneskers kommunikasjon. Tegning, forming, musikk, sang, rytme, maling, film, foto, plakater, design osv.
Slik skolen er formulert i dag må dette dekkes av den digitale ferdigheten. Howard Gardner sine 7 intelligenser ville beriket skolen på en helt ny måte.
Jeg tror vi på sikt vil se en utvikling hvor det digitale blir oppdaget som bærer av informasjon OG kommunikasjon - slik Vygotsky skrev om rundt 1925.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar