"Lie To Me"

Serien Løgner er nå tilgjenglig på Netflix og jeg har latt meg fasinere av filmens hovedtema: sant eller usant?

Hele serien er basert på arbeidet til Dr. Paul Ekman som i flere tiår har forsket og funnet frem til ansiktsanalyse. Han hevder at sine analyser er uavhengig av kultur og språk. Dette er universale reaksjoner på hva personen mener om det han snakker om, elelr reagerer på.

Gjennom hele serien opplever vi stadige nye metoder for å aktivisere reaksjoner hos de personene som er mistenkte eller aktuelle i seriens ulike problemstillinger. Og det er ikke få varianter. Alt fra adoptivbarn som vil finne sannheten om sine foreldre, til terrorgrupperinger i NY, eller soldater med etterreaksjoner fra Irak, men med skjulte politiske dimensjoner som gjøre det hele aktuelt og spennende.

21-årshundrets ferdigheter

Det ble satt ned et ganske omfattende prosjekt i 2009 som heter ACC21s - Assessments & Teaching of 21 Century Skills. 250 personer fra hele 60 institusjoner over hele kloden skulle se på hvilke ferdigheter man trenger hos de mennesker som skal jobbe og utvikle vår verden i det 21-århundre. Bak prosjektet står fire land (Australia, Finland, USA og Singapor), samt tre sponsorer (Microsoft, Cisco og Intel).

For the record: Interessant å se at tre av disse landene alle har scoret svært høyt på PISA testen. 

Oppgaven var å finne ut hva skolen i dag skaper av ferdigheter og hvordan dette samsvarer med de ferdigheter man trenger for fremtiden.

Ganske riktig: Det var noen ferdigheter man trenger mer av i fremtiden enn det skolen i dag lærer, anvender og forventer. Dette handler ikke bare om hva elevene skal lære, men også hvordan dagens administrasjon og organissjonssystemer anvender disse ferdighetene.

Funnene kan kategoriseres slik:

Født sånn eller blitt sånn? Del 3

Jeg lurer: Jeg lurer på om dette er talent, fasilitert eller drillet? I tillegg har vi dimensjonen av å kopiere ferdigheter med estetikk (klang, nyanser, innlevelse, formidling) og om det er musikk man leser av notepapiret, har hørt på YouTube og kopierer eller om man har komponert det selv? Deretter kan man spørre seg om det er egenkomponert med personlighet, tjuvlånte fraser fra velkjent materiale eller videreføring av materiell man kjenner.

Født sånn eller blitt sånn? Del 2

Billedkunst er et felt som ikke har samme populærkulturelle posisjon hos unge som f.eks. musikk har. Derfor er det spesielt spennende å se hvordan Australske Aelita Andre (f. 2007) jobber med sine bilder. Hun maler abstrakte bilder i sitt atelier og får strålende omtale fra fagpressen.

Født sånn eller blitt sånn? Del 1

Musikalske talenter kan skapes på ulike måter. De kan oppdages, fasiliteres eller drilles. I disse tre perspektivene finner man også to ulike dimensjoner: Den reproduseresnede ferdigheten og den skapende ferdigheten.

I denne første klippet mener jeg å se noe så unikt som både skapende og fasiliterende. Hva syns du?

Visit NBCNews.com for breaking news, world news, and news about the economy

Teknologisk kunst

Kom over denne filmen i dag. To Japanske teknologer med felles interesse for teater møtes og bestemmer seg for å utvikle prosjekter i felleskap.

Her forklarer de litt om hvilket grenseland kunsten skal ha - for dem.

Når de gjør et stort utendørsprosjekt med et offentlig administrasjonsbygg stiller de seg spørsmålet: Er det historie eller kunst?

God formidling med video

I dag så jeg flere foredrag om Connectivism. I forbindelse med George Simmon´s foredrag om sine tanker for nye udervisningsmetoder nevner han en film som heter Privat Universe.

Denne filmen viser hvordan Harvardstudenter med nylig avsluttet Bachloar´s mangler grunnleggende kunnskap og forståelse for andre tema enn det de har studert. Ikke bare det: De viser også en høy grad av selvsikkerhet med tanke på egen evne til å kunne forklare f.eks. "...hvorfor har vi årstider?".

Hvordan utnytte MOOC

Hva er et MOOC? Vel - jeg har tidligere blogget om dette, men jeg finner at denne filmen - på en effektiv og god måte - forklarer dette fenomenet.

De viktigste punktene for hva et MOOC er:
1: Et kurs - begrenset varighet
2: Åpent - hvem som helst kan bli med (alder, rase, religion, språk, forkunnskaper osv.)
3: Deltagelse - du må bidra - åpent
4: Distribuert kurs uten grenser (alle med interent får tilgang)
5: Støtter livslang-læring (du kan studere når som helst - uansett alder)

Det er mange tilbydere av MOOC´s. Dere finner en oversikt her.

Trygg handel på nett med digital kompetanse - del 1

Er man trygg som nettkunde? Er det stor risiko ved kjøp på nett og hva gjør man når uhellet er ute?

Jeg skal fortelle om en student som kjøpte et nytt trommesett. Filip er 20 år og studerer slagverk på NISS. Han har et fint Ludwig trommesett med 24" basstromme. Han ønsket seg en mindre basstromme og fant et komplet sett med 20" basstromme til salgs på Ebay.

Det var Cymbalfusion - en amerikansk butikk - som solgte dette via Ebay. Handelen ble gjort via Ebay på mail. Trommesettets verdi ble nedjustert for å unngå høy moms og toll. I tillegg ble det sendt som gave.

MOOC - er det egentlig undervisning?

Den nye formen for å tilby undervinsing heter MOOC. Jeg følger selv et kurs i Trondheim som kalles MOOC. I dag leste jeg et leserinnlegg som fikk meg til å stoppe opp.

Det er lett å tro at et kurs på nettt skal skape kunnskap og ellerhelst kompetanse. Er dette mulig...eller har vi for store forventninger? Er alle MOOC´s like? Hav er evt. forskjellene og hvordan skal du som bruker av slike åpne massive ressurser stille krav til deg selv for å få noe som helst igjen om for kurset?

M - Massiv: Det som er massivt er forhåpentligvis at det er mange deltagere på kurset. ikke at kurset i seg selv er massivt og har mye innhold.
O - Open: Open står for at kurset er tilgjenglig. Det betyr ikke bare at du kan klikke deg inn, men er direkte knyttet til at det er en gratis ressurs som du får tilgang til dersom du registrer deg med ulike data.
O- online: Dette skjer omline. Det betyr at resursen er tilgjenglig for alle som har internet og en timeplan som tillater at du finner tid innenfor 24/7.
C - courses: Cources forteller oss at dette er kurs. Og som alle vet - et kurs er ikke nødvendig vis det samme som læring. Læring er en kompleks prosess som trigges og fasiliteres gjennom et mangfold av teknikker, metoder, nivåer, kontekster og interaksjoner med selv selv, fagpersoner, læringsmiljø og kolleger/venner.

Digital didaktikk under lupen - del 2

Her om dagen ble denne filmen publisert inn i mitt nettverk på Facebook og jeg ble veldig fasinert over hvilke spennende effekter som oppsto i møte mellom bil, mennesker, kontekst, lys, vinkler og kamera.



Jeg fikk lyst til å forfølge dette med optiske illusjoner. Jeg husker godt dualisme i bilder. Avhengig av hvordan du ser på bildet får du frem to ulike motiver. Innen malerkunst har dette vært en fenomen i lang tid og i den digitale kunstverden får vi mange nye varianter.

Hva lærer dette fenomenet oss om å se? Tolke? Avsløre og derigjennom lære om påvirkning?

Om du leser videre vil du forhåpentligvis bedre forstå hvorfor Honda bruker kunstens metodikk for å formidle sin visjon i egen markedsføringen.

Digital didaktikk under lupen - del 1

Jeg hadde besøk av en kompis her en kveld og fikk en utfordring.

Hvordan transkribere et foredrag som ligger på YouTube?

Her kan dere se foredraget slik det i utgangspunkett er på YouTube.



1: Vi fant løsningen - ved hjelp av YouTube. Vi tok foredraget av professor Klein og rippet ut lyden av filmen via en onlinetjeneste.

Denne lydfilen la vi så inn i iMovie. Vi valgte 2,27 min av det 48 minutters lange foredraget.

Vi fant et foto fra Roma og la på tekst i en online bildefunksjon fra Google Chrome.

Dare to share?

I Arne Krokans kurs på NTNU om teknologiendring og samfunnsutvikling tar man i modul 5 opp ulike nye netttjenester som utfordrer etablerte bransjer.

Hotelbransjen har fått utfordringer fra AirBnB og Couchsurfing. Bilutleiebransjen får utfordringer fra norske Bilkollektivet og amerikanske ZipCar.  

Alle disse tjenestene baserer seg på COLLABORATIVE CONSUMPTION. I hovedtrekk er dette en forretningsmodel hvor kunder og brukere beveger seg slik:

...fra å EIE en tjeneste eller ting - til å ha TILGANG på denne tjenesten eller tingen!

Er gratis bra?

De senere årene er tjenester vi tidligere betalte for blitt "gratis". Når ringte du sist til reisebyrået for å ordne en reise? Eller når var du sist i en bankfilial for å betale regninger?

Det er mange bransjer som har måtte endre og tilpasse seg det digitale samfunnet. I denne prosessen fjernes den gamle inntjeningen og bransjen må flytte fokus til andre deler av sin komeptanse for å tjene penger.

Slik endringer må baseres på kunnskap om hva kundene er villige til å betale for. Itunes er et eksempel på at kundene var villige til å betale for digital musikk. Det samme ser vi ved Spotify og Netflix.

Da er det spennende å se hva som skjer med nyhetsbransjen. Er vi villige til å betale for nyheter?

Aftenposten kommer til å starte med en betaltjeneste på egen nettside. Jeg har selv i flere år abonnert på deres APP-løsning. Reklamefri avis er deilig og jeg sliter virkelig med å lese tradisjonelle aviser nå som jeg har fått en ny vane med å lese innhold som er rensket for annonsering.

Nyheter er blitt gratis på nett mens man fortsatt prøver å selge aviser og andre digitale produkter.

Blir du med til Hamar?

Dersom de fleste på konferansen snakket om iPad så må det da vel - for herrens navn - være en grunn til det? Er det INGEN bjeller som ringer. Dersom iPadfolk viser god bruk og Windows folk viser forskjellige brett er det for meg åpenbart hvem som driver skole! 

Når en bestemor har iPad og bruker Facetime med sine barnebarn er faktisk Lynx, Hangout og Skype uviktig. Det er nemlig allerede etablert kontakt mellom generasjonene og disse menneskene utveksler informasjon og bygger relasjoner. 

God bruk av teknologi tar tid og er viktigere enn å velge teknologi. Erfaring vinner over kunnskap! 

En avsluttende metafor: 
Det finnes mange typer biler, men det tar fortsatt tid å bli en trygg sjåfør. Enda lengre å bli en erfaren en. 

Alle biler i Norge kommer frem til Hamar. En rask sjåfør kan kjøre på 1t 15 min, mens en erfaren sjåfør vil starte tidligere og komme trygt frem på samme klokkeslett som den raske. 

Apple startet dette løpet og de kjører trygt. Nå kjører de erfarent også. I stedet for å vente på en raskere bil burde mange starte reisen og bruke sin erfaring og gode vurderingsevne som sjåfør/pedagog! Vi kan ha kontakt på reisen, stoppe opp og diskutere ruta, forholdene og trafikken. Skulle noe skje med andre som ferdes på veien kan vi gi hjelp dem. Vi kan til og med ha det gøy! Noen som blir med til Hamar?

Programmering og påvirkning

Dette er blogginnlegg 1 i forbindelse med mine studier av Teknologiendring og samfunnsutvikling ved Universitetet i Trondheim.

I forbindelse med Tema 1 og en mengde tanker om algoritmer som styrer våre digitale valgmuligheter vil jeg dele noen tanker knyttet til psykologi:

Psykologiens programmering
På 70-tallet forsket Richard Bandler og John Grinder  på hvordan vi mennesker programmerer oss selv. De kalte sine studier for Nevrolingvistisk programmering (NLP). De mente at vår bruk og tolkning av ord (lingvistikk) påvirker nevrologiske reaksjoner. Bandler og Grinder tegner opp en sammenheng mellom dette og vår egen adferd og opplevelse av denne - både bevisst og ubevisst. Gjennom sitt arbeide med NLP skisserer de ulike strategier og metoder for hvordan man oppdage andres programmering, samt hvordan du kan bruke disse strategier og metoder til å påvirke - elelr som de kaller det omprogrammere -  andres og din egen opplevelse og adferd.

I sitt arbeide studerte de blant annet nøye metodene til psyklogen Milton Erickson og hans bruk av hypnose. Her er et eksempel på NLP-analyse av intervjuteknikker på TVstasjonen Fox.

Avslører P2P en kommersiell dobbeltmoral?

For tiden studerer jeg både på Hihm Campus Rena, Norges Musikkhøyskole og ved Universitetet i Trondheim. Ved sistnevnte følger jeg kurset om Teknologiendring og samfunnsutvikling med Arne Krokan.

I tema 2 på dette kurset blir vi utfordret til å drøfte fordeler og ulemper med fildeling i nettverk som benytter P2P-teknologi. Jeg tror P2P er en del av internettets DNA. Dessverre får fildeling negativt fokus pga av åndsverksloven og deling av det brukere liker - film, bøker, musikk og software. Jeg skal derfor dele noen nyanseringer rundt denne problemstillingen:

Det totale konsumet av underholning på nett er stort. Det er mange som liker underholdning og det blir derfor mye datatrafikk tilknyttet streaming og lasting av film, bøker, musikk osv. Jeg vil likevel påpeke at noen av medialeverandørerene er mer utsatt for bruk og misbruk enn andre.

Trommesett tar form

Da er jeg igang med den siste justeringen av okens innhold. Dette er en prosess som må gjøres sammen med ulike studenter jeg har. ulike på den måten at de er på forskjellige nivå - utøvermessig.

Jeg vil at boken skal kunne fungere sammen med nettsiden og dens filmer. Det betyr at det blir QR-koder også her.

QR-koder er vitkig å ha med slik at det blir mulig å oppleve film på mobile enheter som iPad og mobiltelefoner.

Her er et eksempel på en film som jeg har lagd til Virvel 1



Her kan du se en film som ble lagd til en student jeg hadde på NISS. Studenten jobber med materiell fra den kommende boken og det var spennende å se hvordan hun utviklet seg sammen med materialet.


Lage test!